Rolig start før vannet gikk

En rolig fridag...

med te

innkjøp av litt ekstra god mat

tur med min firebente kjærste

vått

og deilig skitten...

Men vi fant drivved

Hjem. Lese litt blader. Ordne noen flere ting. Lage noen deiger. Prøve på en liten hvil. Telefonen ringer. Min søster i den andre enden.

Søster; "Du når vannet går?"

jeg; "Hallo du må jo ha fått et varsel om det?"

Søster; "Nei det rant plutselig"

jeg; " Tja, hva med å ringe Oslo vann og avløp?"

Søster, like rolig... "Ikke det vannet....... din dust"

jeg; "Hvvvvvvvvva det vannet.... Legg deg ned. Jeg ringer en venn (les for råd).

Dermed fikk vi ( min firebente og jeg) fart i raketten. Ut i bilen. Telefon nr 2 til Vibeke, så til søster. Litt mere stresset nå.... Ring Riksen ASAP.

Søster er 32 uker 5 dager (kan alt etter i går) på vei. Ergo for tidlig. 3 timer på Riksen og vi drar hjem igjen. Sånn kan skje. Falske rier og det vannet... neimen om jeg vet ennå.

TROR du jeg kommer til å få høre dette resten av livet???? "Tja, ringe Oslo vann og avløp....". Feil svar.

Vi har ledd gått av det, og alle får historien av søster. Så bare innrømme det. Ikke i mine tanker om noe annet vann nei. Godt man kan ringe en venn også. Takk Vibeke.

Håper hun holder igjen og at hun først kommer nærmere termin. Og at barnefaren ikke sitter i bilen på vei hjem fra Sverige neste gang. Men nå kan jeg jo raskeste vei...

Hjemme igjen ble det nattmat på meg med god innkjøpt mat og selvfølgelig te etter nok en tur med min firebente venn.

Klem fra en blivende og praktisk tante